Utkikkspost på strykebrettet

En av inngangene til kattene er opp på noen lagrede dekk, opp på ei skråstilt fjøl, inn gjennom et vindu på gløtt, inn på strykebrettet, så via vaskemaskinen og ned på gulvet og videre inn i huset.

Denne ruta går på en blunk. De kan den sikkert i søvne. Men av og til tar de noen stopp. For å drikke av skål på vaskemaskinen, og kanskje er her en godbit også. Så til strykebrettet der de kanskje legger seg til med god utsikt over tunet og innkjørselen. Hvis fremmede katter da våger seg inn, så blir det skrål og rabalder. Her eier vi, sier de. Her får bare de komme inn, som vi bestemmer, deklameres det høyt.

Her er så begge pusene mine, Natasja og Pusegutt på strykebrettet ved utgangsvinduet:

Kattene mine

Nå for tiden er det bare jeg og kattene mine som bor her heime i huset. Til vanlig bor det en hund her, og det er ingen av kattene særlig glade for. Derfor oppholder de seg som regel i 2. etasje, på mitt soverom, eller de er ute og leker. Men nå - nå har de okkupert stovene. De finner seg den eine godplassen etter den andre. Legger seg tilrette, strekker seg så lange de er. Og maler og koser seg verre.

Flere bilder av Storepusen Cæsar

Flott er han. Men syk og pjuskete. Og så har han fått det med å jakte på mine katter Natasja og Pusegutt. De er livredde han, og sitter helst i fanget mitt og skjelver om kveldene. Vi får se hva jeg gjør. Noen dyretolker skal forsøke å få kontakt med han og snakke han til rette i kveld. Klart jeg vil han skal få leve. Men jeg må jo tenke på mine andre puser også. Så igjen: Vi får se, vi får se.

Men her er så kongen. Blør fra nasen gjør han, surkler i brystet. Døv og antagelig lite syn på eine øyet. Men konge er han:

Fremmed katt i tunet

I ettermiddag mens jeg slo plenen med maskin, noe som bråker ganske mye, kom en fremmed katt bort til meg. Han satte seg rett attmed der jeg slo og bråkte, og spurte om att og om att: Mjaaau, sa han med fin stemme, kan jeg få litt mat av deg. Jeg er så sulten.

Hva slags fremmelig katt var dette. Er det en av dem som går inn i huset vårt og stjeler mat? Nei. Da hadde han vel bare gått inn og tatt mat.

Er det en som har voktet huset og tunet vårt og syns han kjenner meg av den grunn, og som altså også vet at jeg har kattemat i skapet? Kanskje det.

Mens jeg tenkte så det knaket, slokket plenklipperen og tenkte nok en gang, så kom han rolig og tillitsfullt helt bort til meg og begynte å male så det sang. Hvem kan vel stå for det? En katt som liker meg og er hengiven? En gave, spør du meg.

Jeg såg at katten var syk. Det surkla i brystet, øynnene rant litt, og han blødde fra nasen. Ikke særlig lurt å ta på han, tenkte jeg. Men helsearbeideren i meg slo det vekk. Jeg kan vaske meg, dusje og desinfisere meg etterpå. Derved fikk pusen klapp og kos.

Men det var den maten. Inn jeg for etter mat- og vannskål og ingredienser til disse. Og pusen fikk mat og drikke, og ble fra seg av lykke. Men han husket å innimellom komme bort til meg og takke.

Etterpå slappet han av, den store katten. Sikkert en skogkatt på 8-9 kg. Med nydelige tegninger og farger, og den manen, slik en skogkatt skal ha. Gorgious. Og veldig vennlig, trygg og rolig.

Noen må eie den katten, tenkte eg, for han var vant med at folk snakka til han, og forstod noen av kommandoene. Kanskje han var lost fra sine eiere, kanskje de hadde flytta. Hvem vet?

Jeg var vel med han et par timer, og han lot meg ta mange fine bilder. Han prøvde å ta kontakt med meg senere på kvelden og, men forstod visst at nå skulle jeg være inne. Så gikk han da.

Får se hva som skjer. Håper han finner hjem og at noen tar han med til dyrlegen. Hvis ikke ender det vel opp med at jeg gjør det.

Nyter livet etter et godt måltid.

Følger med.

Lukker øynene innimellom.

En fugl føy forbi.

En hund gikk forbi på veien rett ved oss.

The King

Ferie på Hebnes sommeren 2010

Natasja og jeg er på ferie på Hebnes. Det skulle ha vært Natasja, Pusegutt og jeg. Men Pusegutt trakk seg i siste liten og bare uteble - rett og slett - ved avreise. Han boikottet hele opplegget: Han visste vi skulle reise. Han hadde vært inne og sjekket buret sitt og pakkenellikene mine. Kattetinga og datautstyret. Og jeg trodde han skulle være med, han såg sånn ut. Men altså nei.
Natasja ble villig med, men sutra og grein seg gjennom hele turen. At hun hadde fått beroligende gjorde ikke saken bedre. Grein og såg helt vekke ut. Det gjør jeg ikke en gang til. Reisesyketablett tar vi på hjemturen.
Vel komne fram begynte ei ny mare, for alt var jo så skummelt på Hebnes, og første natt og første dag holdt hun seg nokså tett til meg. Men så vips, begynte hun å leke "villkatt". Rymte fra meg. Smøg seg rundt, jaktet og smakte på mus, låg under tarrassen om dagen og var uten om natten. Sånn bortimot det en "normal" katt gjør. Men ikke Natasjaminlille - trodde jeg. Brukket fot: Pytt, sa hun. Fortvilet mamma-menneske: Enda et pytt, sa Natasja. Men alt er en overgang, så i kveld har vi hatt det mer normalt. Litt ute og litt inne. Litt på sofaen og litt under stolen min. Og litt syting fordi det begynte å regne ute.
Men hun tigger ikke her, for hun vet ikke hvor kjøleskapet er. Begrepene, hvis de kan kalles så, er nokså snevre og konkrete for en katt, og kjøleskapet her likner ikke vårt hjemme i det hele tatt. Kun innholdet likner, og det har hun da altså ikke sett. Men jeg måtte ta en liten test, og sa melkeskvett, mens jeg tok ut et tefat fra skapet. Da reagerte hun, gett. Så tefatlyden var den samme her som hjemme. Dvs tefatlyden sammen med ordet melkeskvett.

Natasja virker som hun ser det som et mål å være selvforsynt med mat og drikke for tiden. Sa hun jakter intenst, og dessuten tester drikkekilder: Så som vannet fra urner, parasollføtter, pytter etc.

Reklamekort for bloggene mine

Pusegutten

Jeg må ikke glemme at jeg har en til katt, nå når det er så mye med Natasjapusen. Pusegutten er "utestengt" da alle dører og vinduer må være lukket pga Natasja som må være inne. Men han vil heller være "utestengt" enn "innestengt", og vaskerommet med alltid åpent vindu har han til full disposisjon. Her er kattebar på vaskemaskinen og utkikksplass på strykebrettet, så noen nød lir han ikke. Og får han for seg om natten at han ville ha vært inne, så kommer han og roper på soveromsvinduet mitt. Han er så fin og kjekk, atte.

Natasja er på bedringens vei

Nå er hun som før interessert i alt jeg gjør. Skifter jeg på senga, så klarer hun å finne ei hule, et rede eller andre kjekke ting det går an å gjøre med sengtøy som er tatt av til vask.

Setter jeg inn i oppvaskmaskinen så sitter hun og følger nøye med. Helst ville hun nok vært inni maskinen for å sjekke, men der går grensen, syns matmor.

Sitter jeg ved datamaskinen, så vil hun helst spankulere på tastaturet. Etter endel nei fra matmor, så forflytter hun seg til en puff som hun har under databordet.

Dette er den gamle Natasja. Håper bare at bruddet gror og betennelsen forsvinner helt. Da blir det gode greier.

Dyreklinikk på Tu

Jeg har blitt stamkunde på Tu Dyreklinikk på Bryne. Helt ufrivillig. Ikke ønskverdig. Men når det nå er så gale at jeg stadig trenger medisinsk hjelp til mine små kattepuser, så er det fantastisk at en dyreklinikk som Tu finnes. For her er alltid trøst å få, dyra blir behandlet med respekt og innlevelse, og veterinærene har alltid tid til å gi råd og tips.
At det koster skjorta er en annen sak. Her finnes ikke medisiner på blå resept, eller egenandelskort som en fyller opp til frikort. Neida, full pris hele tiden. Men jeg skal høre om jeg ikke snart burde fått kvantumsrabatt eller noe :-)

Link til Tu dyreklinikk sin hjemmeside: http://www.tudyreklinikk.no/

Det tar ingen ende

Nå er det rett før jeg går i kjelleren. Det vil ingen ende ta, Natasjas skade i foten. Etter 3 uker med bandasje begynte det å lukte så rart av henne, og jeg kunne se at klørne hadde vokst inn i labben hennes.
Så bar det til dyrlegen igjen. Da bandasjen kom av, var det bare til å få sjokk av. Hele foten var betent, rød og mer eller mindre hårløs. Og røntgen viste at det bare såvidt var begynt å gro på bruddstedet.

Det var den ferien, som vi skulle ha 24. mai og 2 uker framover. Ingen vits i å reise på ferie med en katt som ikke kan gå ut, og som bare må få all ro og fred som den kan, hjemme der den er trygg og kjent.
Men, men. Vi tar det igjen i august. Får bare glede oss til det heller, og ikke tenke så mye på at det var nå ferien skulle vært.

At hun ikke har klagd mer er utrolig, for vondt må det ha vært, og lukta, det var rett og slett betennelseslukt. Herremoses!!! Og sukk og stønn!!!

Så var det igang med penicillinkur og smertestillende, grønnsåpevask og you name it. Og bandasje kan hun ikke ha på foten slik den ser ut. Og vil det gro, da???

Vi får ta en ting om gangen. Først få bukt med betennesen og smertene. Så må vi bare ta tiden til hjelp og håpe det beste.

Bandasjen som var god nok

Oddveig-bandasjen var best, syns Natasja. Mammaer tenker på alle ting. Dyrleger tenker kanskje mest på det medisinske. Selv om jeg har opplevd alle dyrleger jeg har truffet som veldig dyreglade og omtenksomme.

Her er i alle fall Natasja med Oddveig-bandasjen:

Å få en katt til å forstå sitt beste

Hvordan får man sin kjære pus til å forstå sitt eget beste? Ikke lett, tro du meg. Brukket fot krever behandling, noe da også Natasja har fått. 4 ganger til dyrlegen, 2 ganger i narkose, en gang i røntgen (så langt). En hel haug av penger og en hel haug av bekymringer. Og Natasja kasta den eine bandasjen etter den andre. La seg dypt under ei seng og tok spenntak med bakbeina på alle bandasjer i alle varianter. Av kom de, med slit og møye syns nok hun. Med fortvilselse syns jeg.
Til slutt ga jeg opp dyrlegebandasjer, så la jeg selv på en mindre bandasje utenom albuleddet, og forhåpentligvis likevel støtte til bruddstedet. Denne har hun godtatt, nokså godt i alle fall. Til jeg her en dag såg at også denne bandasjen var utsatt for "få meg av" forsøk. Bandasjen hang i alle all og slang ut over labben, og det var store slikkesår på bandasjens overkant i albueregionen. En hel dag vifta Natasja meg i trynet med labben. Mjau sa hun, og dytta labben i ansiktet på meg. Mjau, sa hun og såg på labben. Auuu sa hun og såg trist ut. Hun har vondt tenkte jeg. Hva skal vi gjøre? Dyrlegen? Egne forsøk? Jeg såg det an til utpå natta, da reparerte jeg bandasjen. Klipte av det som hang og slang og la på nytt over bruddstedet. Da ble hun bedre, og gladere, og sa ikke "au" lenger. Men slikkesåra har jeg ikke klart å fikse. Jeg har liggende en krage som jeg i nødsfall kan bruke. Men det blir aller siste utvei. Vi får se. Det er en pøvelse. Og fast sitter jeg her inne, i det fine været, for jeg syns liksom ikke jeg kan gå ut når Natasja ikke får gå ut. Jeg er litt rar sånn, og kanskje alt for "morete"?

Bildene under viser den røde dyrlegebandasjen, forsøkt festet rundt kroppen .....

Natasja har brukket foten

Huff. Stakkar. Nå har hun klart å brekke foten. Venstre framlabb. Klart og tydelig brudd viste på "underarmen" på røntgen.
Vi var hos dyrlegen 1. mai og ble undersøkt fra ende til annen uten at dyrlegen fant ut hva det var. Så var vi igjen hos dyrlegen på Tu igår. Brudd viste som sagt røntgen. Skinne og bandasje fra ende til annen på foten (i stedet for gips). En stor, blå kladeis som hun nå haler og drar på. Meter på meter med lang blå ting, ser det ut som hun tenker. Hun sleper seg avgårde, med den blå tingen dumpende etter. Hun er jo litt småhyper, så hun klarer jo ikke være i ro. Men etter noen runder i rommet, blir hun helt utslitt, og flater ut i søvn ei lita stund.
En hel måned skal det være slik. Bare inne. Med den blå bandasjen. Og ferien vår går heden. Men vi får ta det etter hvert som det kommer. Ikke annet å gjøre.

Hva gjør kattene når de er hjemme alene?

Alle katteeiere lurer vel på hva kattene gjør når de er hjemme alene uten eieren sin. På de følgende linker får vi noe av svaret.

Hva gjør kattene?

http://www.dagbladet.no/2009/12/05/nyheter/dyrenes_nyheter/katt/9372509/

Utekatt - video og bilder: 
http://www.mr-lee-catcam.de/pe_cc_u.htm

Mr Lee and the CatCam; nettside start

http://www.mr-lee-catcam.de/cc_index_en.htm

Kattens leveregler

Fant noen leveregler for katt på følgende nettside: http://blogg.sol.no/node/944521
Syns det var tatt aldeles på kornet.

KATTENS LEVEREGLER …. ?
Baderom
Følg alltid gjester på badet. Det er ikke nødvendig å gjøre noe. Bare sitt og glo.

Dører
Lukkede dører tillates ikke i noen rom. For å få åpnet ei dør, still deg på bakbeina og dask eller skrap med forbeina. Når døra så blir åpnet er det ikke nødvendig å bruke den. Etter åpning av utgangsdør, stiller du deg i døråpningen, halvt inne, halvt ute, og tenker på mye rart. Dette er spesielt viktig hvis det er veldig kaldt, regn, snø eller mye mygg.

Stoler og tepper
Hvis du må kaste opp, må du straks komme deg opp i en stol. Hvis du ikke greier det tidsnok, kan du bruke et orientalsk teppe. Hvis det ikke finnes noe orientalsk teppe, går også vanlige langhårstepper fint. Mens du kaster opp på teppet må du passe på å rygge like langt som en naken menneskefot.

Forstyrring
Hvis noen mennesker gjør noe, mens andre ikke gjør noe, skal du holde deg til de som gjør noe. Dette kalles «å hjelpe til» eller «forstyrre». Her er reglene for «forstyrring»:

• Når du følger med på matlaging skal du sitte rett bak kokkens venstre hæl. Du blir ikke sett, dermed er det større sjanse for å bli tråkket på, for så å bli tatt opp og trøstet.
• Når noen leser ei bok må du komme deg inn tett under haka, mellom øynene og boka, hvis du da ikke kan legge deg tvers over selve boka.
  For annet papirarbeid: Legg deg på papirene på en mest mulig hensiktsmessig måte, slik at så mye som mulig av papirene blir skjult. Lat som om du dormer, men fra tid til annen strekker du deg og klasker til blyanten eller pennen.
• For folk som betaler regninger eller jobber med selvangivelsen eller julekortene må du alltid ha målet klart: Å forstyrre! Først setter du deg på papiret det jobbes med. Etter å ha blitt jaget vekk, setter du deg ved siden av og ser trist ut. Når du har blitt fjernet for andre gang dytter du penner, blyanter og viskelær ned fra bordet, en ting av gangen.
• Når et menneske holder en avis opp foran seg må du hoppe opp på baksiden av avisen. Mennesker elsker å bli hoppet på. Når et menneske arbeider ved en PC hopper du opp på pulten, spaserer over tastaturet og prøver å fange markøren på skjermen. Så legger du deg i fanget til mennesket, over begge armene.

Om å gå
Så ofte som mulig skal du sprette fram foran mennesker, så kjapt og nært som du kan. Spesielt viktig i mørket, i trapper når noen bærer på noe, og med en gang de står opp om morgenen.

Sengetid
Du skal alltid sove oppå menneskene slik at de ikke kan snu seg.

Sandkasse
Når du bruker sandkassa må du sparke ut så mye sand som mulig fra kassa. Menneskene elsker følelsen av kattesand mellom tærne.

Gjemsel
En gang i blant skal du gjemme deg et sted menneskene ikke kan finne deg. Du skal ikke, under noen omstendighet, vise deg før etter tre eller fire timer. Dette gjør at menneskene får panikk (en positiv opplevelse) fordi de tror du har stukket av eller gått deg vill. Med en gang du kommer fram vil menneskene overøse deg med klapp og andre kjærtegn. Sannsynligvis vil du få noe godt, også.

En siste tanke
Bruk alle muligheter til å komme innpå et menneske, helst ansiktet. Snu deg og vis dem rumpa di. Menneskene syns det er kjempefint, så gjør det ofte.

Snille Natasjapusen

Når Natasja skal være ekstra snill med meg, så slikker hun og "vasker" armene ( labbene) mine. Så tar hun for seg hendene, og neglene (klørne). Biter vekk graps, ordner så det blir fint og godt. Jobber systematisk over  - under - bak - rundt - toppen, en og en fing. Det er så tydelig at hun syns mine hender tilsvarer hennes labber. Kult!

Informasjon til dem som vil lese alle dyrtolkinlegga

Gå til Etiketter, nederst på innlegget. Velg Dyretolking, så kommer alle innlegg jeg har merket med dette opp. Men da får du det i omvendt rekkefølge. Sånn er jo blogger. Hvis du vil lese i kronologisk rekkeføge, må du selv søke deg bakover til første innledende innlegg om dyretolking: Fokus på følelseskommunikasjon.

Oppsummering om dyretolking

Dette prosjektet dreier seg ikke om å bevise eller motbevise at fjernsamtaler med dyr er mulig. Selv syns jeg det er vanskelig å forstå hvordan man kan snakke med noen som ikke er tilstede, men jeg er samtidig åpen for at menneskesinnet er uendelig mye mer enn det konkrete, uten at jeg skal utdype dette nærmere her.

I det store og det hele er samtalene i overensstemmelse med fakta. Og i det store og det hele så formidler samtalene noe om min katt Pusegutt, som jeg kjenner igjen og selv har følt på: Han er en stolt og spesiell katt, litt ensom, innadvendt, går sine egne veier og han har nok følt seg litt til overs av og til.

Eiers (mine) kommentarer og refleksjoner til dyresamtalene

1

Pusegutt er kastrert, men opplever kanskje ikke det selv. Han fikk aldri noen reaksjon på å bli kastrert, som en annen katt jeg hadde, Pus: Han ble rett og slett deprimert. Og det varte i et halvt år.

Pusegutt sloss aldri (sjelden). Han er stor, og har en slags autoritet over seg. Men gjett om han kan få fart på seg hvis han vil jage / skremme inntrengere på hans territorium.

Pusegutts alder: 3,5 - 4 år

Lynne: Vanskelig å komme under huden på. Trekker seg lett vekk. Inn i et skap, under ei seng, under en busk ute.  Når jeg fant gjemmestedet hans, så fant han seg et nytt.

Sedat type. Ligger mye og sover / kikker / filosoferer? Har av denne grunn lett for å bli lett overvektig, men ikke feit. Godt i hold.

Jeg har antagelig vært for lite pågående mot Pusegutt. Trodde han ville ha det slik, med mye ”alenetid”.

Liv: Nattedyr. Ute heile natta, kanskje helt til neste kveld. Kunne være borte et par dager uten at jeg ble redd for han, han kom jo alltid tilbake.  Da ”ropte” han høyt, langt nedi bakken: ”Oddveig, nå kommer jeg.” Som om han hadde dårlig samvittighet.

Spesielle omstendigheter: Jeg fikk Pusegutt i gave av min datter og min svigersønn samme dag som jeg hadde funnet min høøøøøøyt elskede Pus, overkjørt, ille tilredt og død. Det var på min fødselsdag, 5. desember for godt 3 år siden. Så jeg valgte ikke Pusegutt, og han valgte ikke meg,  og det skulle noe til å erstatte en nettopp død kjærlighetspuse. En puse jeg hadde telepatisk kontakt med, en puse som fulgte meg overalt, og der kjærligheten var dyp og gjensidig. Og denne pusen, Pus, har jeg i urne på badet, enda.

Stakkar Pusegutt. Ikke rart han har følt seg mindre likt. For jeg må innrømme at jeg aldri hadde tatt en orange katt. Tigerstriper skulle det være, hvis det ikke var kjærlighet ved første blikk, da, slik det var med Pus og med Natasja. Og det var videre vanskelig med hunden, så den eneste stunda Pusegutt og jeg hadde sammen våkne, var etter at hunden hadde lagt seg om kvelden.

Pusegutt var 6-7 mnd da han kom til oss. De han kom fra hadde en hel kattefamilie: Kattemor og 2-3 kattunger. Pusegutt og en bror streifet ute om kveldene, men eieren, ei dame, ventet alltid til de var kommet inn, sånn i 1-2 tida, før hun la seg, fortalte hun. Jeg tror Pusegutt hadde det godt der, men jeg tror videre at han mer var oppdratt av katter enn av folk. Eksempelvis visste han ikke at man går da ikke på salongbordet.

2

Siden jeg ikke syns jeg hadde katt, Pusegutten var jo bare ute, eller lå og sov, så bestemte jeg meg for å anskaffe en katt til. Det måtte være ei pusedame, slik at Pusegutt var hannen / ”sjefen”, og det måtte være en kattunge som var ung, men som også var sosialisert av mennesker. Helt til Kristiansand reiste vi for å få akkurat den katten. Jeg tok den kattungen som la seg inntil brystet mitt og som virket å velge meg.

Så kom en interessant tid. Pusegutt adopterte kattungen umiddelbart. Og han oppførte seg som en trygg far helt fra starten. Mange historier der, men de tar jeg ikke nå. Fra Natasja kom, så har Pusegutt vært her hele tiden. Ute litt på natten, men ikke lenge, og aldri til neste dag. Og han gjorde litt hevd på meg, på en måte. Tror at forklaringen på ”Jeg var her først” referer til at Natasja kom. Som sagt mange historier her, men de får ligge.

3

I desember 2009 ble kattene syke. Øyebetennelse, feber, medtatte, antagelig katteinfluensa. Var til dyrlegen 4 ganger med hver av dem / sammen. Prøvde 3 salver / medisiner / antibiotika, før det virket. Innredet soverommet mitt helt tilpasset katter. Sov med kattene, pleiet kattene, var med kattene nesten 24 timer i døgnet. Opprettet Puseblogg på internett, der jeg kunne legge ut tekster og bilder, så hadde jeg noe å gjøre innimellom pleien. Og Pusegutt nøyt all oppmerksomheten og kjærligheten. Han tok imot all pleie, han var tolmodigheten selv med all behandling, eks salver på øynene, dyrlegebesøk, m.m. Natasja knurret og gruffet. Pusegutt var takknemlig, ville sove oppå meg om natten, noe har fikk lov til. Han og jeg fikk et helt annet forhold. Dette er på en måte starten på vårt forhold. Plutselig såg jeg hvor vakker han er, majestetisk, stolt. Litt ensom av og til, litt eneboertype, men han skal ikke nødes mye, så kommer han med kjærlig blikk. Vi har god øyenkontakt, vi to, og hvis vi bare får tid, så kommer vårt forhold til å vokse enda mer.

Bildet som ble brukt under samtalene med Pusegutt.

Dyretolkingssamtalene med Pusegutt 22.03.2010

Linda

Så kjekt at noen vil snakke med meg.

Tja…… trives her.

Jeg er 5 år. Jeg savner freden, kunne ha vært litt mer alene. Jeg liker å kose meg og slappe av.

Jeg er ikke redd hunden, men jeg liker den ikke. Jeg ønsker bare å være for meg selv.

Jeg føler meg fri som fuglen når jeg er ute, jeg hører musikk i trærne.

La meg få ha det slik jeg har det, har det bra da.

Benedicte

En veldig stolt og kjælen katt møter meg. Jeg spør ham om han trives der han er nå. Ja OK sier han, men han sier at det er MITT hjem, som jeg passer på. Han sier til meg at han var der først. 

Jeg spør ham hvor han er når han er borte så lenge. Han sier at jeg har et stort område som jeg passer på og som må patruljeres. Jeg bor av og til hos snille folk, jeg har flere hjem sier han litt lurt. Jeg spør om han er kastrert, og han sier Nei, burde jeg være det. Jeg får også inntrykk av at han er 3 - 4 år gammel. 

Jeg spør om han er redd for hunden, NEI, jeg bare unngår den, han sier til meg at han var først. Han sier det er hans hjem, og at den hunden irriterer ham, den burde vise ham mere respekt sier han.

Gjennom samtalen får jeg veldig opp dette her at han sier at han er først, noe jeg ikke helt forstår...

Joan

Eg er ein ikkje heilt glad katt. Trivest ikkje så heilt bra.

Alle i huset liker meg ikkje så godt.

Er redd for hunden.

Når eg er lenge borte, så er eg hos andre som gir meg mat og steller fint med meg.

Har i grunnen lyst til å bu der.

Men så er det noe som drar meg heim att.

Rosemarie

Eg er ein følsom gutt og sky av natur. Eg kjenner meg og sorgfull til tider. Eg er 2-3 år og eg er ikkje kastrert.

Har det godt her eg bur, men er trist innimellom. Må ut av og til og vandre og få ny luft. Hunden gjer meg usikker, så eg liker når den er på avstand.

Dyretolking

Jeg vil nå, her på Pusebloggen min, dele noen opplevelser jeg i den siste tiden har hatt med dyretolking.
Først: "Dyretolking" vil si at mennesker med innlevelse og ved å bruke sin intuisjon, og sine evner, tar kontakt med et dyr, via direkte kontakt med dyret, eller til og med via et bilde av dyret. Mennesket konsentrerer seg, lytter og spør, sanser, lever seg inn i, og så kommer det etter hvert opp svar, følelser, stemninger, som dyretolken tolker og oversetter til menneskespråk.

Jeg ble via en venn forespurt om jeg ville stille mine dyr til disposisjon for ei dyrekommunikasjonsgruppe. Det var ei lita gruppe av mennesker som er under utdanning / opplæring i forhold til dyretolking. Deres nestor er Sissel Hufthammer, som driver nettstedet Lotusgaarden. Se link: http://lotus.dinstudio.se/text1_9.html.

Jeg sa ja til denne forespørsel. Jeg er selv en person som snakker mye med dyra mine, og senser mye, hva dyra formidler / sender ut av signaler og budskap, så dette interesserte meg. Derved sendte jeg over bilde av Pusegutt, som jeg ønsket de skulle tolke. De fikk ingen andre opplysninger enn kattens navn (Pusegutt), og mine spørsmål; om kattene mine hadde det godt hos meg?

Pusegutten i aksjon

En bitteliten lysbildeserie jeg har laget med nærbilder av Pusegutt. Her i pdf.
http://jalbum.net/browse/user/album/547550/

Samme bildene, men i quicktime: 

http://jalbum.net/browse/user/album/547895/

Samme bildene, i quicktime, med musikk:

http://jalbum.net/browse/user/album/547918/

Puseguttstemmen om relasjoner

Noe har skjedd med eieren min, Oddveig. Når jeg kommer inn utenfra nå, så bærer hun over seg med godord, øyenkontakt, klapp og klem. Nesten litt vel mye for en reservert katt, men bedre enn før. Da var det "Hei, Pusegut. ....  Åhh - Natasja vil ha mat. .... Åhh - hvor er Natasja. Natasja meg her og Natasja meg der. Jeg er størst, og jeg kom først, det virket det som hun hadde glemt.
Men sånn er det ikke nå. Nå husker hun å nøde meg litt, slik jeg vil ha det, og si navnet mitt mange ganger (Jeg liker navnet mitt), og å klappe og klø meg slik som jeg liker - så hårdotter løsner og fyker rundt, så kroppen får en deilig overhaling av kjærlige hender.


Ja, det er nye tider. Oddveig har til og med sluttet å klore ut puss fra øyekrokene mine hver kveld. Nå tar hun i stedet og vasker forsiktig med øyebadevann. For en forskjell.
Jeg tror nok at Oddveig har vært glad i meg hele tiden, men hun er litt ukonsentrert og stresset av og til, og hekta på lillepusen, som hun kaller den. Gudlabadne. - For eksempel var det sånn at når vi fikk det gode (og dyre, sier Oddveig), foret, så fikk Natasja dette i ei skål, så fikk jeg restene hvis det var noe igjen. Jeg gadd ikke mase, men det var jo ikke helt rett, da. Nå, derimot, får jeg min egen skål med et "dyrt" fôr, som bare jeg får. Det liker jeg.
Og om kvelden når det er "godt-tid" i 6 tiden, så får jeg også litt våtfôr i ei skål, selv om jeg ofte bare slikker av "sausen". Og Oddveig klager ikke på det, engang. Da blir jeg varm om hjertet, og tenker at jeg har den beste eieren i verden.


Det er sikkert andre eksempler også på hvordan Oddveig har forandret seg overfor meg. Men du ser vel tegninga? Da snakker vi om relasjoner, gett!


Jeg kunne nok hviske, til de spesielt interesserte, hvorfor jeg tror at denne forandringen med Oddveig kom.
Det har seg slik at noen dyretolker under utdanning en kveld satt og gnuret på hvert sitt bilde meg, som de hadde fått  utdelt. Treninga deres bestod i å tenke på meg, få kontakt med meg, og så ville de høre på hva jeg hadde å si.
Helt flott! Jeg ble jo glad, men de snakket litt mye i munnen på hverandre, og spurte om det samme hele tiden: Om jeg hadde det godt? Så måtte jeg si som sant er: Ja, OK, men jeg kom her først og at jeg føler meg litt bak i rekkene av og til.
Dette har nok Oddveig fått snusen i, så derved ble det andre boller: Relasjonen vår ble ti på topp.

Fokus på følelseskommunkasjon

Jeg har nå hatt Pusebloggen i snart 4 måneder. På den tiden har mange personer klikket seg inn og rundt omkring på bloggen min. (Se counter.) Veldig bra, syns jeg. Koselig og inspirerende.
Selvfølgelig skriver jeg fordi jeg liker å skrive, fotograferer fordi jeg liker å fotografere, men det får et litt videre aspekt ved seg, hvis man deler dette med andre. Da blir meningen litt større, man skjerper seg enda litt mer, man leter etter nye innfallsvinkler som kanskje kan interessere andre...

En Puseblogg er en smal nisje. Man skal være litt crazy kattegal for å begi seg ut på et slikt prosjekt. Og slik er jeg, og kanskje noen av mine lesere også? Men her kan jo være input eller ideer å få for andre dyrevenner også, eller kanskje endog for menneskevenner. For vi har alle et slags universalt språk, dyr som mennesker, et følelsesspråk, et språk der ikke ord er det viktigste, men opplevelser, stemninger, fornemmelser, og dessuten kroppspråk, kroppsbevegelser, mimikk, ansiktsuttrykk, øyebevegelser, blikk, lyder, lukter, etc. Mitt prosjekt er å få fram dette aspektet også her på Pusebloggen, selv om formidlingen skjer via data, nettopp med ord som jeg sier egentlig ikke er så viktige. Jeg vil nemlig hevde at det genuint menneskelige og kanskje genuint for alle levende vesener, er følelser.
Dyr og mennesker har et felles senter i hjernen for følelser og opplevelser, amygdala og det limbiske system (Se link:
http://www.viten.com/tema/menneske/borresen.htm). Det er i dag ingen som betviler at også dyr har følelser og at de kommuniserer, også med oss mennesker, det ser og opplever vi hver dag, vi som har dyr.

Som dyreeier vil jeg selvsagt prøve å forstå mine dyrs opplevelser, følelser, ønsker og behov. Dette har jeg i bloggen min forsøkt å få fram ved å la kattene få "stemme". Noen ganger er det Natasjastemmen, andre ganger Puseguttstemmen. Alltid når jeg formidler det jeg tror min puse sier, så skriver jeg det med gul skrift, så det skal være uhevet og lett å finne. For å finne alle slike innlegg, søk i etiketter på "pusestemmen", eller bruk søkemotoren i høyre meny, så vips får du fram disse innlegga.

Selv har jeg et arbeide der jeg må bruke hele meg, alle mine sanser, for å kunne hjelpe og forstå de menneskene jeg jobber med. Menneskene jeg møter gjennom jobben min er dypt psykisk utviklingshemmet, multi-multihandikappet, noen medfødt døvblinde i tillegg, andre har andre særegne og store tilleggshandikap, alle er uten talespråk. Min erfaring er at det går an å forstå alle mennesker, vi må bare finne kanalen, ha god tid, være våkne, oppmerksomme og vâre. Og det er veldig likt om det er mennesker eller dyr når det gjelder akkurat dette: følelser og "følelseskommunikasjon" -  mener nå jeg!

Min intensjon med denne bloggen er å få fram dette aspektet, følelsesaspektet, i forholdet mellom mennesker og dyr, eller i forholdet mellom alle levende vesener.

Fotografiene er av min datter, Siv June, og hennes to dyr. Foto: Anders Tendenes.

For flere bilder, se min Jalbumkonto: http://jalbum.net/browse/user/album/544402/

eller denne link (samme bilder forskjellig bildeviser):

http://jalbum.net/browse/user/album/544392/;jsessionid=7z9p47fwbdlc

Høyreklikk og velg åpne i nytt vindu, så kommer du lettere tilbake til Pusebloggen.

Årvåken Pusegutt

Navnekort med pusemotiv

Puselogoer

Jeg har laget to "logoer" ut fra fotografier av kattene mine. Det var mye putl for å få det til. Og siden jeg verken har fotoutdanning, datautdanning eller designerutdanning, så er jeg vel fornøydd med mine første hjemmelagede logoer.

Natasja har blitt sterilisert

Idag, 29. januar, har vært en grusom dag. Jeg har vært hos dyrlegen med Natasja og fått henne sterilisert. Inngrepet ble ikke gjort for hennes del. Og ikke for at hun var syk og måtte opereres. Nei, ren og pur egoisme fra oss mennesker. Så vi skal slippe hannkatter / friere i tunet og kanskje uventa kattunger.

Jeg har så dårlig samvittighet. For hun har så vondt, så vondt. Og hun er ikke lett å trøste. Det visste jeg fra da hun hadde katteinfluensa. Hun trekker seg heller vekk og blir sint på oss når vi forsøker å trøste.

De skar henne opp, den lille fine pusen min. Barberte henne, skar henne opp og fjernet "alt"; livmor, eggstokker og hele rukkelet. Sånt må det jo bli vondt av!!! Når mennesker tar en slik operasjon så har de vondt i ukevis. Stakkar Natasja!!

Hun maler ikke, hun tar ikke imot trøst, hun er helt fjern av smertene som hun har.

Tenk positivt, heter det. Dyr er tilpasningsdyktige. Alt er en overgang. Operasjon er kanskje bedre enn P-piller med bivirkninger. P-piller som kanskje måtte bli gitt mot kattens vilje hver eneste dag.

Inne i 10 dager. Til stinga er tatt. Hjelpe meg og trøste og bære!!

Natasjastemmen om å leke

Nå har jeg vent meg til snøen, sier Oddveig, og det er sant. Hver formiddag er jeg ute og freser rundt. Springer så fort jeg kan - bråstopper og glir framover på isen. Kjekt. Så biter jeg løs en bit av den faste snøen, kaster den opp i lufta og galspringer etter. Utrolig hva som går an med denne snøen. Jeg har til og med lært å kaste på snøen sånn som eierne mine gjorda da de påstod at de rydda snø.
Jeg prøver å lokke med meg Pusegutten ut i leken, men han er et sofadyr, og gidder som regel ikke. Men idag fikk jeg han med meg ut. Vi sprang etter hverandre, lekesloss, gjemte oss for hverandre og dukket plutselig opp på uventede steder - fram fra busken - inn i busken, opp på snøen, ned fra snøen. Jippi så kjekt.


Men det er et eller annet som skal skje på fredag. Oddveig blir unnfallende i stemmen, og nesten trist. Tro hva det er? En gang forsnakket hun seg visst, og sa et eller annet som ligner på sterilisering. Tro hva det er. Noe kjekt håper jeg.... Får bare vente å se. Det blir spennende?

Den fine Natasjapusen min