Men sånn er det ikke nå. Nå husker hun å nøde meg litt, slik jeg vil ha det, og si navnet mitt mange ganger (Jeg liker navnet mitt), og å klappe og klø meg slik som jeg liker - så hårdotter løsner og fyker rundt, så kroppen får en deilig overhaling av kjærlige hender.
Ja, det er nye tider. Oddveig har til og med sluttet å klore ut puss fra øyekrokene mine hver kveld. Nå tar hun i stedet og vasker forsiktig med øyebadevann. For en forskjell.
Jeg tror nok at Oddveig har vært glad i meg hele tiden, men hun er litt ukonsentrert og stresset av og til, og hekta på lillepusen, som hun kaller den. Gudlabadne. - For eksempel var det sånn at når vi fikk det gode (og dyre, sier Oddveig), foret, så fikk Natasja dette i ei skål, så fikk jeg restene hvis det var noe igjen. Jeg gadd ikke mase, men det var jo ikke helt rett, da. Nå, derimot, får jeg min egen skål med et "dyrt" fôr, som bare jeg får. Det liker jeg.
Og om kvelden når det er "godt-tid" i 6 tiden, så får jeg også litt våtfôr i ei skål, selv om jeg ofte bare slikker av "sausen". Og Oddveig klager ikke på det, engang. Da blir jeg varm om hjertet, og tenker at jeg har den beste eieren i verden.
Det er sikkert andre eksempler også på hvordan Oddveig har forandret seg overfor meg. Men du ser vel tegninga? Da snakker vi om relasjoner, gett!
Jeg kunne nok hviske, til de spesielt interesserte, hvorfor jeg tror at denne forandringen med Oddveig kom.
Det har seg slik at noen dyretolker under utdanning en kveld satt og gnuret på hvert sitt bilde meg, som de hadde fått utdelt. Treninga deres bestod i å tenke på meg, få kontakt med meg, og så ville de høre på hva jeg hadde å si.
Helt flott! Jeg ble jo glad, men de snakket litt mye i munnen på hverandre, og spurte om det samme hele tiden: Om jeg hadde det godt? Så måtte jeg si som sant er: Ja, OK, men jeg kom her først og at jeg føler meg litt bak i rekkene av og til.
Dette har nok Oddveig fått snusen i, så derved ble det andre boller: Relasjonen vår ble ti på topp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar