Natasjastemmen om å leke

Nå har jeg vent meg til snøen, sier Oddveig, og det er sant. Hver formiddag er jeg ute og freser rundt. Springer så fort jeg kan - bråstopper og glir framover på isen. Kjekt. Så biter jeg løs en bit av den faste snøen, kaster den opp i lufta og galspringer etter. Utrolig hva som går an med denne snøen. Jeg har til og med lært å kaste på snøen sånn som eierne mine gjorda da de påstod at de rydda snø.
Jeg prøver å lokke med meg Pusegutten ut i leken, men han er et sofadyr, og gidder som regel ikke. Men idag fikk jeg han med meg ut. Vi sprang etter hverandre, lekesloss, gjemte oss for hverandre og dukket plutselig opp på uventede steder - fram fra busken - inn i busken, opp på snøen, ned fra snøen. Jippi så kjekt.


Men det er et eller annet som skal skje på fredag. Oddveig blir unnfallende i stemmen, og nesten trist. Tro hva det er? En gang forsnakket hun seg visst, og sa et eller annet som ligner på sterilisering. Tro hva det er. Noe kjekt håper jeg.... Får bare vente å se. Det blir spennende?