Å få en katt til å forstå sitt beste

Hvordan får man sin kjære pus til å forstå sitt eget beste? Ikke lett, tro du meg. Brukket fot krever behandling, noe da også Natasja har fått. 4 ganger til dyrlegen, 2 ganger i narkose, en gang i røntgen (så langt). En hel haug av penger og en hel haug av bekymringer. Og Natasja kasta den eine bandasjen etter den andre. La seg dypt under ei seng og tok spenntak med bakbeina på alle bandasjer i alle varianter. Av kom de, med slit og møye syns nok hun. Med fortvilselse syns jeg.
Til slutt ga jeg opp dyrlegebandasjer, så la jeg selv på en mindre bandasje utenom albuleddet, og forhåpentligvis likevel støtte til bruddstedet. Denne har hun godtatt, nokså godt i alle fall. Til jeg her en dag såg at også denne bandasjen var utsatt for "få meg av" forsøk. Bandasjen hang i alle all og slang ut over labben, og det var store slikkesår på bandasjens overkant i albueregionen. En hel dag vifta Natasja meg i trynet med labben. Mjau sa hun, og dytta labben i ansiktet på meg. Mjau, sa hun og såg på labben. Auuu sa hun og såg trist ut. Hun har vondt tenkte jeg. Hva skal vi gjøre? Dyrlegen? Egne forsøk? Jeg såg det an til utpå natta, da reparerte jeg bandasjen. Klipte av det som hang og slang og la på nytt over bruddstedet. Da ble hun bedre, og gladere, og sa ikke "au" lenger. Men slikkesåra har jeg ikke klart å fikse. Jeg har liggende en krage som jeg i nødsfall kan bruke. Men det blir aller siste utvei. Vi får se. Det er en pøvelse. Og fast sitter jeg her inne, i det fine været, for jeg syns liksom ikke jeg kan gå ut når Natasja ikke får gå ut. Jeg er litt rar sånn, og kanskje alt for "morete"?

Bildene under viser den røde dyrlegebandasjen, forsøkt festet rundt kroppen .....