Selvfølgelig skriver jeg fordi jeg liker å skrive, fotograferer fordi jeg liker å fotografere, men det får et litt videre aspekt ved seg, hvis man deler dette med andre. Da blir meningen litt større, man skjerper seg enda litt mer, man leter etter nye innfallsvinkler som kanskje kan interessere andre...
En Puseblogg er en smal nisje. Man skal være litt crazy kattegal for å begi seg ut på et slikt prosjekt. Og slik er jeg, og kanskje noen av mine lesere også? Men her kan jo være input eller ideer å få for andre dyrevenner også, eller kanskje endog for menneskevenner. For vi har alle et slags universalt språk, dyr som mennesker, et følelsesspråk, et språk der ikke ord er det viktigste, men opplevelser, stemninger, fornemmelser, og dessuten kroppspråk, kroppsbevegelser, mimikk, ansiktsuttrykk, øyebevegelser, blikk, lyder, lukter, etc. Mitt prosjekt er å få fram dette aspektet også her på Pusebloggen, selv om formidlingen skjer via data, nettopp med ord som jeg sier egentlig ikke er så viktige. Jeg vil nemlig hevde at det genuint menneskelige og kanskje genuint for alle levende vesener, er følelser.
Dyr og mennesker har et felles senter i hjernen for følelser og opplevelser, amygdala og det limbiske system (Se link:
http://www.viten.com/tema/menneske/borresen.htm). Det er i dag ingen som betviler at også dyr har følelser og at de kommuniserer, også med oss mennesker, det ser og opplever vi hver dag, vi som har dyr.
Som dyreeier vil jeg selvsagt prøve å forstå mine dyrs opplevelser, følelser, ønsker og behov. Dette har jeg i bloggen min forsøkt å få fram ved å la kattene få "stemme". Noen ganger er det Natasjastemmen, andre ganger Puseguttstemmen. Alltid når jeg formidler det jeg tror min puse sier, så skriver jeg det med gul skrift, så det skal være uhevet og lett å finne. For å finne alle slike innlegg, søk i etiketter på "pusestemmen", eller bruk søkemotoren i høyre meny, så vips får du fram disse innlegga.
Selv har jeg et arbeide der jeg må bruke hele meg, alle mine sanser, for å kunne hjelpe og forstå de menneskene jeg jobber med. Menneskene jeg møter gjennom jobben min er dypt psykisk utviklingshemmet, multi-multihandikappet, noen medfødt døvblinde i tillegg, andre har andre særegne og store tilleggshandikap, alle er uten talespråk. Min erfaring er at det går an å forstå alle mennesker, vi må bare finne kanalen, ha god tid, være våkne, oppmerksomme og vâre. Og det er veldig likt om det er mennesker eller dyr når det gjelder akkurat dette: følelser og "følelseskommunikasjon" - mener nå jeg!
Min intensjon med denne bloggen er å få fram dette aspektet, følelsesaspektet, i forholdet mellom mennesker og dyr, eller i forholdet mellom alle levende vesener.
Fotografiene er av min datter, Siv June, og hennes to dyr. Foto: Anders Tendenes.
For flere bilder, se min Jalbumkonto: http://jalbum.net/browse/user/album/544402/
eller denne link (samme bilder forskjellig bildeviser):
Høyreklikk og velg åpne i nytt vindu, så kommer du lettere tilbake til Pusebloggen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar