Hva slags fremmelig katt var dette. Er det en av dem som går inn i huset vårt og stjeler mat? Nei. Da hadde han vel bare gått inn og tatt mat.
Er det en som har voktet huset og tunet vårt og syns han kjenner meg av den grunn, og som altså også vet at jeg har kattemat i skapet? Kanskje det.
Mens jeg tenkte så det knaket, slokket plenklipperen og tenkte nok en gang, så kom han rolig og tillitsfullt helt bort til meg og begynte å male så det sang. Hvem kan vel stå for det? En katt som liker meg og er hengiven? En gave, spør du meg.
Jeg såg at katten var syk. Det surkla i brystet, øynnene rant litt, og han blødde fra nasen. Ikke særlig lurt å ta på han, tenkte jeg. Men helsearbeideren i meg slo det vekk. Jeg kan vaske meg, dusje og desinfisere meg etterpå. Derved fikk pusen klapp og kos.
Men det var den maten. Inn jeg for etter mat- og vannskål og ingredienser til disse. Og pusen fikk mat og drikke, og ble fra seg av lykke. Men han husket å innimellom komme bort til meg og takke.
Etterpå slappet han av, den store katten. Sikkert en skogkatt på 8-9 kg. Med nydelige tegninger og farger, og den manen, slik en skogkatt skal ha. Gorgious. Og veldig vennlig, trygg og rolig.
Noen må eie den katten, tenkte eg, for han var vant med at folk snakka til han, og forstod noen av kommandoene. Kanskje han var lost fra sine eiere, kanskje de hadde flytta. Hvem vet?
Jeg var vel med han et par timer, og han lot meg ta mange fine bilder. Han prøvde å ta kontakt med meg senere på kvelden og, men forstod visst at nå skulle jeg være inne. Så gikk han da.
Får se hva som skjer. Håper han finner hjem og at noen tar han med til dyrlegen. Hvis ikke ender det vel opp med at jeg gjør det.
Nyter livet etter et godt måltid.
Følger med.
Lukker øynene innimellom.
En fugl føy forbi.
En hund gikk forbi på veien rett ved oss.
The King
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar