Klokka 06.45 syns jeg det ble morgen. Vi katter har ikke søndag med å sove lenge. Så da klokka var kvart på 7 så ropte og ropte jeg på eieren vår. Uten resultat. Så gikk jeg på do i kassen, og brukte laaang tid med mye gravelyder og skrapelyder, på å rydde etter meg. Da, endelig, våkna hun. Ned vi sprang, opp med vinduet, og jeg skulle kaste meg ut i leken i snøen.
Urghh!! Ei vindkule kasta meg i retning inn vinduet. Påan igjen, vi kan ikke gi opp så fort. Denne gang klarte jeg med krumm hals og ved å holde pusten, å vingle meg nedetter kattetrappa. Vel nede måtte jeg holde meg fast i veggen for ei ny sånn vindkule, som de kaller det, kom. Åhhh!, så "gøy". Jammen sa jeg smør. Jeg tok 5 skritt ut mot snøen, men bråsnudde og for som ei kule nok en gang, denne gang rett inn til Oddveig igjen. Leken får være til en annen dag. Det var vi heelt enige om, Oddveig og jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar