Reklamekort for bloggene mine

Pusegutten

Jeg må ikke glemme at jeg har en til katt, nå når det er så mye med Natasjapusen. Pusegutten er "utestengt" da alle dører og vinduer må være lukket pga Natasja som må være inne. Men han vil heller være "utestengt" enn "innestengt", og vaskerommet med alltid åpent vindu har han til full disposisjon. Her er kattebar på vaskemaskinen og utkikksplass på strykebrettet, så noen nød lir han ikke. Og får han for seg om natten at han ville ha vært inne, så kommer han og roper på soveromsvinduet mitt. Han er så fin og kjekk, atte.

Natasja er på bedringens vei

Nå er hun som før interessert i alt jeg gjør. Skifter jeg på senga, så klarer hun å finne ei hule, et rede eller andre kjekke ting det går an å gjøre med sengtøy som er tatt av til vask.

Setter jeg inn i oppvaskmaskinen så sitter hun og følger nøye med. Helst ville hun nok vært inni maskinen for å sjekke, men der går grensen, syns matmor.

Sitter jeg ved datamaskinen, så vil hun helst spankulere på tastaturet. Etter endel nei fra matmor, så forflytter hun seg til en puff som hun har under databordet.

Dette er den gamle Natasja. Håper bare at bruddet gror og betennelsen forsvinner helt. Da blir det gode greier.

Dyreklinikk på Tu

Jeg har blitt stamkunde på Tu Dyreklinikk på Bryne. Helt ufrivillig. Ikke ønskverdig. Men når det nå er så gale at jeg stadig trenger medisinsk hjelp til mine små kattepuser, så er det fantastisk at en dyreklinikk som Tu finnes. For her er alltid trøst å få, dyra blir behandlet med respekt og innlevelse, og veterinærene har alltid tid til å gi råd og tips.
At det koster skjorta er en annen sak. Her finnes ikke medisiner på blå resept, eller egenandelskort som en fyller opp til frikort. Neida, full pris hele tiden. Men jeg skal høre om jeg ikke snart burde fått kvantumsrabatt eller noe :-)

Link til Tu dyreklinikk sin hjemmeside: http://www.tudyreklinikk.no/

Det tar ingen ende

Nå er det rett før jeg går i kjelleren. Det vil ingen ende ta, Natasjas skade i foten. Etter 3 uker med bandasje begynte det å lukte så rart av henne, og jeg kunne se at klørne hadde vokst inn i labben hennes.
Så bar det til dyrlegen igjen. Da bandasjen kom av, var det bare til å få sjokk av. Hele foten var betent, rød og mer eller mindre hårløs. Og røntgen viste at det bare såvidt var begynt å gro på bruddstedet.

Det var den ferien, som vi skulle ha 24. mai og 2 uker framover. Ingen vits i å reise på ferie med en katt som ikke kan gå ut, og som bare må få all ro og fred som den kan, hjemme der den er trygg og kjent.
Men, men. Vi tar det igjen i august. Får bare glede oss til det heller, og ikke tenke så mye på at det var nå ferien skulle vært.

At hun ikke har klagd mer er utrolig, for vondt må det ha vært, og lukta, det var rett og slett betennelseslukt. Herremoses!!! Og sukk og stønn!!!

Så var det igang med penicillinkur og smertestillende, grønnsåpevask og you name it. Og bandasje kan hun ikke ha på foten slik den ser ut. Og vil det gro, da???

Vi får ta en ting om gangen. Først få bukt med betennesen og smertene. Så må vi bare ta tiden til hjelp og håpe det beste.

Bandasjen som var god nok

Oddveig-bandasjen var best, syns Natasja. Mammaer tenker på alle ting. Dyrleger tenker kanskje mest på det medisinske. Selv om jeg har opplevd alle dyrleger jeg har truffet som veldig dyreglade og omtenksomme.

Her er i alle fall Natasja med Oddveig-bandasjen:

Å få en katt til å forstå sitt beste

Hvordan får man sin kjære pus til å forstå sitt eget beste? Ikke lett, tro du meg. Brukket fot krever behandling, noe da også Natasja har fått. 4 ganger til dyrlegen, 2 ganger i narkose, en gang i røntgen (så langt). En hel haug av penger og en hel haug av bekymringer. Og Natasja kasta den eine bandasjen etter den andre. La seg dypt under ei seng og tok spenntak med bakbeina på alle bandasjer i alle varianter. Av kom de, med slit og møye syns nok hun. Med fortvilselse syns jeg.
Til slutt ga jeg opp dyrlegebandasjer, så la jeg selv på en mindre bandasje utenom albuleddet, og forhåpentligvis likevel støtte til bruddstedet. Denne har hun godtatt, nokså godt i alle fall. Til jeg her en dag såg at også denne bandasjen var utsatt for "få meg av" forsøk. Bandasjen hang i alle all og slang ut over labben, og det var store slikkesår på bandasjens overkant i albueregionen. En hel dag vifta Natasja meg i trynet med labben. Mjau sa hun, og dytta labben i ansiktet på meg. Mjau, sa hun og såg på labben. Auuu sa hun og såg trist ut. Hun har vondt tenkte jeg. Hva skal vi gjøre? Dyrlegen? Egne forsøk? Jeg såg det an til utpå natta, da reparerte jeg bandasjen. Klipte av det som hang og slang og la på nytt over bruddstedet. Da ble hun bedre, og gladere, og sa ikke "au" lenger. Men slikkesåra har jeg ikke klart å fikse. Jeg har liggende en krage som jeg i nødsfall kan bruke. Men det blir aller siste utvei. Vi får se. Det er en pøvelse. Og fast sitter jeg her inne, i det fine været, for jeg syns liksom ikke jeg kan gå ut når Natasja ikke får gå ut. Jeg er litt rar sånn, og kanskje alt for "morete"?

Bildene under viser den røde dyrlegebandasjen, forsøkt festet rundt kroppen .....

Natasja har brukket foten

Huff. Stakkar. Nå har hun klart å brekke foten. Venstre framlabb. Klart og tydelig brudd viste på "underarmen" på røntgen.
Vi var hos dyrlegen 1. mai og ble undersøkt fra ende til annen uten at dyrlegen fant ut hva det var. Så var vi igjen hos dyrlegen på Tu igår. Brudd viste som sagt røntgen. Skinne og bandasje fra ende til annen på foten (i stedet for gips). En stor, blå kladeis som hun nå haler og drar på. Meter på meter med lang blå ting, ser det ut som hun tenker. Hun sleper seg avgårde, med den blå tingen dumpende etter. Hun er jo litt småhyper, så hun klarer jo ikke være i ro. Men etter noen runder i rommet, blir hun helt utslitt, og flater ut i søvn ei lita stund.
En hel måned skal det være slik. Bare inne. Med den blå bandasjen. Og ferien vår går heden. Men vi får ta det etter hvert som det kommer. Ikke annet å gjøre.