Hva gjør kattene når de er hjemme alene?

Alle katteeiere lurer vel på hva kattene gjør når de er hjemme alene uten eieren sin. På de følgende linker får vi noe av svaret.

Hva gjør kattene?

http://www.dagbladet.no/2009/12/05/nyheter/dyrenes_nyheter/katt/9372509/

Utekatt - video og bilder: 
http://www.mr-lee-catcam.de/pe_cc_u.htm

Mr Lee and the CatCam; nettside start

http://www.mr-lee-catcam.de/cc_index_en.htm

Kattens leveregler

Fant noen leveregler for katt på følgende nettside: http://blogg.sol.no/node/944521
Syns det var tatt aldeles på kornet.

KATTENS LEVEREGLER …. ?
Baderom
Følg alltid gjester på badet. Det er ikke nødvendig å gjøre noe. Bare sitt og glo.

Dører
Lukkede dører tillates ikke i noen rom. For å få åpnet ei dør, still deg på bakbeina og dask eller skrap med forbeina. Når døra så blir åpnet er det ikke nødvendig å bruke den. Etter åpning av utgangsdør, stiller du deg i døråpningen, halvt inne, halvt ute, og tenker på mye rart. Dette er spesielt viktig hvis det er veldig kaldt, regn, snø eller mye mygg.

Stoler og tepper
Hvis du må kaste opp, må du straks komme deg opp i en stol. Hvis du ikke greier det tidsnok, kan du bruke et orientalsk teppe. Hvis det ikke finnes noe orientalsk teppe, går også vanlige langhårstepper fint. Mens du kaster opp på teppet må du passe på å rygge like langt som en naken menneskefot.

Forstyrring
Hvis noen mennesker gjør noe, mens andre ikke gjør noe, skal du holde deg til de som gjør noe. Dette kalles «å hjelpe til» eller «forstyrre». Her er reglene for «forstyrring»:

• Når du følger med på matlaging skal du sitte rett bak kokkens venstre hæl. Du blir ikke sett, dermed er det større sjanse for å bli tråkket på, for så å bli tatt opp og trøstet.
• Når noen leser ei bok må du komme deg inn tett under haka, mellom øynene og boka, hvis du da ikke kan legge deg tvers over selve boka.
  For annet papirarbeid: Legg deg på papirene på en mest mulig hensiktsmessig måte, slik at så mye som mulig av papirene blir skjult. Lat som om du dormer, men fra tid til annen strekker du deg og klasker til blyanten eller pennen.
• For folk som betaler regninger eller jobber med selvangivelsen eller julekortene må du alltid ha målet klart: Å forstyrre! Først setter du deg på papiret det jobbes med. Etter å ha blitt jaget vekk, setter du deg ved siden av og ser trist ut. Når du har blitt fjernet for andre gang dytter du penner, blyanter og viskelær ned fra bordet, en ting av gangen.
• Når et menneske holder en avis opp foran seg må du hoppe opp på baksiden av avisen. Mennesker elsker å bli hoppet på. Når et menneske arbeider ved en PC hopper du opp på pulten, spaserer over tastaturet og prøver å fange markøren på skjermen. Så legger du deg i fanget til mennesket, over begge armene.

Om å gå
Så ofte som mulig skal du sprette fram foran mennesker, så kjapt og nært som du kan. Spesielt viktig i mørket, i trapper når noen bærer på noe, og med en gang de står opp om morgenen.

Sengetid
Du skal alltid sove oppå menneskene slik at de ikke kan snu seg.

Sandkasse
Når du bruker sandkassa må du sparke ut så mye sand som mulig fra kassa. Menneskene elsker følelsen av kattesand mellom tærne.

Gjemsel
En gang i blant skal du gjemme deg et sted menneskene ikke kan finne deg. Du skal ikke, under noen omstendighet, vise deg før etter tre eller fire timer. Dette gjør at menneskene får panikk (en positiv opplevelse) fordi de tror du har stukket av eller gått deg vill. Med en gang du kommer fram vil menneskene overøse deg med klapp og andre kjærtegn. Sannsynligvis vil du få noe godt, også.

En siste tanke
Bruk alle muligheter til å komme innpå et menneske, helst ansiktet. Snu deg og vis dem rumpa di. Menneskene syns det er kjempefint, så gjør det ofte.

Snille Natasjapusen

Når Natasja skal være ekstra snill med meg, så slikker hun og "vasker" armene ( labbene) mine. Så tar hun for seg hendene, og neglene (klørne). Biter vekk graps, ordner så det blir fint og godt. Jobber systematisk over  - under - bak - rundt - toppen, en og en fing. Det er så tydelig at hun syns mine hender tilsvarer hennes labber. Kult!

Informasjon til dem som vil lese alle dyrtolkinlegga

Gå til Etiketter, nederst på innlegget. Velg Dyretolking, så kommer alle innlegg jeg har merket med dette opp. Men da får du det i omvendt rekkefølge. Sånn er jo blogger. Hvis du vil lese i kronologisk rekkeføge, må du selv søke deg bakover til første innledende innlegg om dyretolking: Fokus på følelseskommunikasjon.

Oppsummering om dyretolking

Dette prosjektet dreier seg ikke om å bevise eller motbevise at fjernsamtaler med dyr er mulig. Selv syns jeg det er vanskelig å forstå hvordan man kan snakke med noen som ikke er tilstede, men jeg er samtidig åpen for at menneskesinnet er uendelig mye mer enn det konkrete, uten at jeg skal utdype dette nærmere her.

I det store og det hele er samtalene i overensstemmelse med fakta. Og i det store og det hele så formidler samtalene noe om min katt Pusegutt, som jeg kjenner igjen og selv har følt på: Han er en stolt og spesiell katt, litt ensom, innadvendt, går sine egne veier og han har nok følt seg litt til overs av og til.

Eiers (mine) kommentarer og refleksjoner til dyresamtalene

1

Pusegutt er kastrert, men opplever kanskje ikke det selv. Han fikk aldri noen reaksjon på å bli kastrert, som en annen katt jeg hadde, Pus: Han ble rett og slett deprimert. Og det varte i et halvt år.

Pusegutt sloss aldri (sjelden). Han er stor, og har en slags autoritet over seg. Men gjett om han kan få fart på seg hvis han vil jage / skremme inntrengere på hans territorium.

Pusegutts alder: 3,5 - 4 år

Lynne: Vanskelig å komme under huden på. Trekker seg lett vekk. Inn i et skap, under ei seng, under en busk ute.  Når jeg fant gjemmestedet hans, så fant han seg et nytt.

Sedat type. Ligger mye og sover / kikker / filosoferer? Har av denne grunn lett for å bli lett overvektig, men ikke feit. Godt i hold.

Jeg har antagelig vært for lite pågående mot Pusegutt. Trodde han ville ha det slik, med mye ”alenetid”.

Liv: Nattedyr. Ute heile natta, kanskje helt til neste kveld. Kunne være borte et par dager uten at jeg ble redd for han, han kom jo alltid tilbake.  Da ”ropte” han høyt, langt nedi bakken: ”Oddveig, nå kommer jeg.” Som om han hadde dårlig samvittighet.

Spesielle omstendigheter: Jeg fikk Pusegutt i gave av min datter og min svigersønn samme dag som jeg hadde funnet min høøøøøøyt elskede Pus, overkjørt, ille tilredt og død. Det var på min fødselsdag, 5. desember for godt 3 år siden. Så jeg valgte ikke Pusegutt, og han valgte ikke meg,  og det skulle noe til å erstatte en nettopp død kjærlighetspuse. En puse jeg hadde telepatisk kontakt med, en puse som fulgte meg overalt, og der kjærligheten var dyp og gjensidig. Og denne pusen, Pus, har jeg i urne på badet, enda.

Stakkar Pusegutt. Ikke rart han har følt seg mindre likt. For jeg må innrømme at jeg aldri hadde tatt en orange katt. Tigerstriper skulle det være, hvis det ikke var kjærlighet ved første blikk, da, slik det var med Pus og med Natasja. Og det var videre vanskelig med hunden, så den eneste stunda Pusegutt og jeg hadde sammen våkne, var etter at hunden hadde lagt seg om kvelden.

Pusegutt var 6-7 mnd da han kom til oss. De han kom fra hadde en hel kattefamilie: Kattemor og 2-3 kattunger. Pusegutt og en bror streifet ute om kveldene, men eieren, ei dame, ventet alltid til de var kommet inn, sånn i 1-2 tida, før hun la seg, fortalte hun. Jeg tror Pusegutt hadde det godt der, men jeg tror videre at han mer var oppdratt av katter enn av folk. Eksempelvis visste han ikke at man går da ikke på salongbordet.

2

Siden jeg ikke syns jeg hadde katt, Pusegutten var jo bare ute, eller lå og sov, så bestemte jeg meg for å anskaffe en katt til. Det måtte være ei pusedame, slik at Pusegutt var hannen / ”sjefen”, og det måtte være en kattunge som var ung, men som også var sosialisert av mennesker. Helt til Kristiansand reiste vi for å få akkurat den katten. Jeg tok den kattungen som la seg inntil brystet mitt og som virket å velge meg.

Så kom en interessant tid. Pusegutt adopterte kattungen umiddelbart. Og han oppførte seg som en trygg far helt fra starten. Mange historier der, men de tar jeg ikke nå. Fra Natasja kom, så har Pusegutt vært her hele tiden. Ute litt på natten, men ikke lenge, og aldri til neste dag. Og han gjorde litt hevd på meg, på en måte. Tror at forklaringen på ”Jeg var her først” referer til at Natasja kom. Som sagt mange historier her, men de får ligge.

3

I desember 2009 ble kattene syke. Øyebetennelse, feber, medtatte, antagelig katteinfluensa. Var til dyrlegen 4 ganger med hver av dem / sammen. Prøvde 3 salver / medisiner / antibiotika, før det virket. Innredet soverommet mitt helt tilpasset katter. Sov med kattene, pleiet kattene, var med kattene nesten 24 timer i døgnet. Opprettet Puseblogg på internett, der jeg kunne legge ut tekster og bilder, så hadde jeg noe å gjøre innimellom pleien. Og Pusegutt nøyt all oppmerksomheten og kjærligheten. Han tok imot all pleie, han var tolmodigheten selv med all behandling, eks salver på øynene, dyrlegebesøk, m.m. Natasja knurret og gruffet. Pusegutt var takknemlig, ville sove oppå meg om natten, noe har fikk lov til. Han og jeg fikk et helt annet forhold. Dette er på en måte starten på vårt forhold. Plutselig såg jeg hvor vakker han er, majestetisk, stolt. Litt ensom av og til, litt eneboertype, men han skal ikke nødes mye, så kommer han med kjærlig blikk. Vi har god øyenkontakt, vi to, og hvis vi bare får tid, så kommer vårt forhold til å vokse enda mer.

Bildet som ble brukt under samtalene med Pusegutt.

Dyretolkingssamtalene med Pusegutt 22.03.2010

Linda

Så kjekt at noen vil snakke med meg.

Tja…… trives her.

Jeg er 5 år. Jeg savner freden, kunne ha vært litt mer alene. Jeg liker å kose meg og slappe av.

Jeg er ikke redd hunden, men jeg liker den ikke. Jeg ønsker bare å være for meg selv.

Jeg føler meg fri som fuglen når jeg er ute, jeg hører musikk i trærne.

La meg få ha det slik jeg har det, har det bra da.

Benedicte

En veldig stolt og kjælen katt møter meg. Jeg spør ham om han trives der han er nå. Ja OK sier han, men han sier at det er MITT hjem, som jeg passer på. Han sier til meg at han var der først. 

Jeg spør ham hvor han er når han er borte så lenge. Han sier at jeg har et stort område som jeg passer på og som må patruljeres. Jeg bor av og til hos snille folk, jeg har flere hjem sier han litt lurt. Jeg spør om han er kastrert, og han sier Nei, burde jeg være det. Jeg får også inntrykk av at han er 3 - 4 år gammel. 

Jeg spør om han er redd for hunden, NEI, jeg bare unngår den, han sier til meg at han var først. Han sier det er hans hjem, og at den hunden irriterer ham, den burde vise ham mere respekt sier han.

Gjennom samtalen får jeg veldig opp dette her at han sier at han er først, noe jeg ikke helt forstår...

Joan

Eg er ein ikkje heilt glad katt. Trivest ikkje så heilt bra.

Alle i huset liker meg ikkje så godt.

Er redd for hunden.

Når eg er lenge borte, så er eg hos andre som gir meg mat og steller fint med meg.

Har i grunnen lyst til å bu der.

Men så er det noe som drar meg heim att.

Rosemarie

Eg er ein følsom gutt og sky av natur. Eg kjenner meg og sorgfull til tider. Eg er 2-3 år og eg er ikkje kastrert.

Har det godt her eg bur, men er trist innimellom. Må ut av og til og vandre og få ny luft. Hunden gjer meg usikker, så eg liker når den er på avstand.

Dyretolking

Jeg vil nå, her på Pusebloggen min, dele noen opplevelser jeg i den siste tiden har hatt med dyretolking.
Først: "Dyretolking" vil si at mennesker med innlevelse og ved å bruke sin intuisjon, og sine evner, tar kontakt med et dyr, via direkte kontakt med dyret, eller til og med via et bilde av dyret. Mennesket konsentrerer seg, lytter og spør, sanser, lever seg inn i, og så kommer det etter hvert opp svar, følelser, stemninger, som dyretolken tolker og oversetter til menneskespråk.

Jeg ble via en venn forespurt om jeg ville stille mine dyr til disposisjon for ei dyrekommunikasjonsgruppe. Det var ei lita gruppe av mennesker som er under utdanning / opplæring i forhold til dyretolking. Deres nestor er Sissel Hufthammer, som driver nettstedet Lotusgaarden. Se link: http://lotus.dinstudio.se/text1_9.html.

Jeg sa ja til denne forespørsel. Jeg er selv en person som snakker mye med dyra mine, og senser mye, hva dyra formidler / sender ut av signaler og budskap, så dette interesserte meg. Derved sendte jeg over bilde av Pusegutt, som jeg ønsket de skulle tolke. De fikk ingen andre opplysninger enn kattens navn (Pusegutt), og mine spørsmål; om kattene mine hadde det godt hos meg?