Natasja har blitt sterilisert

Idag, 29. januar, har vært en grusom dag. Jeg har vært hos dyrlegen med Natasja og fått henne sterilisert. Inngrepet ble ikke gjort for hennes del. Og ikke for at hun var syk og måtte opereres. Nei, ren og pur egoisme fra oss mennesker. Så vi skal slippe hannkatter / friere i tunet og kanskje uventa kattunger.

Jeg har så dårlig samvittighet. For hun har så vondt, så vondt. Og hun er ikke lett å trøste. Det visste jeg fra da hun hadde katteinfluensa. Hun trekker seg heller vekk og blir sint på oss når vi forsøker å trøste.

De skar henne opp, den lille fine pusen min. Barberte henne, skar henne opp og fjernet "alt"; livmor, eggstokker og hele rukkelet. Sånt må det jo bli vondt av!!! Når mennesker tar en slik operasjon så har de vondt i ukevis. Stakkar Natasja!!

Hun maler ikke, hun tar ikke imot trøst, hun er helt fjern av smertene som hun har.

Tenk positivt, heter det. Dyr er tilpasningsdyktige. Alt er en overgang. Operasjon er kanskje bedre enn P-piller med bivirkninger. P-piller som kanskje måtte bli gitt mot kattens vilje hver eneste dag.

Inne i 10 dager. Til stinga er tatt. Hjelpe meg og trøste og bære!!

Natasjastemmen om å leke

Nå har jeg vent meg til snøen, sier Oddveig, og det er sant. Hver formiddag er jeg ute og freser rundt. Springer så fort jeg kan - bråstopper og glir framover på isen. Kjekt. Så biter jeg løs en bit av den faste snøen, kaster den opp i lufta og galspringer etter. Utrolig hva som går an med denne snøen. Jeg har til og med lært å kaste på snøen sånn som eierne mine gjorda da de påstod at de rydda snø.
Jeg prøver å lokke med meg Pusegutten ut i leken, men han er et sofadyr, og gidder som regel ikke. Men idag fikk jeg han med meg ut. Vi sprang etter hverandre, lekesloss, gjemte oss for hverandre og dukket plutselig opp på uventede steder - fram fra busken - inn i busken, opp på snøen, ned fra snøen. Jippi så kjekt.


Men det er et eller annet som skal skje på fredag. Oddveig blir unnfallende i stemmen, og nesten trist. Tro hva det er? En gang forsnakket hun seg visst, og sa et eller annet som ligner på sterilisering. Tro hva det er. Noe kjekt håper jeg.... Får bare vente å se. Det blir spennende?

Den fine Natasjapusen min

Pusegutt leker også

Når han gidder. I alle fall ei lita stund, særlig hvis det er noe nytt han må undersøke.

Faciliteter på katterommet

Kan bare nevne: Sitteplass attmed dataen, gode tepper til å hvile i, kattebar, leker, katteseng, klorestav

Natasjastemmen om nye leker

Eieren min er rar. Drar "til huse", som de sier, nye ting hele tiden. Før jul var det en katteseng til Pusegutt, en "førjulsgave", sa hun. Det nyeste nå er en klorestav med tak. Og oppå det taket skal jeg stå når Oddveig driver og fotograferer meg. Hun vifter stadig med det derre fotoapparatet. Jeg forstår ikke vitsen, men hvis hun blir så glad for det, så får jeg bare føye meg. Så blir det kanskje litt kos eller en godbit etterpå. 
Hvis Pusegutt fikk en førjulsgave, så må dette være en etterjulsgave. For det er etter jul nå, etter hva jeg har forstått. Treet de hadde inne, er i alle fall kasta ut i hagen, og alle de kjekke kulene er lagt på loftet. Da må det bestemt være etter jul. Det sier Oddveig og.
Idag drog hun den nye klorestaven rundt omkring i forskjelige rom. Må finne det rette lyset, mumla hun. Så plasserte hun meg oppå og begynte å vifte meg i trynet med en fjærdusk som hun også nettopp har kjøpt. Ja, ja, tenker nå jeg, og løfter litt pliktskyldig på den ene labben. Jeg var jo midt i formiddagshvilen min, men fotografering kommer hvis før alt annet.

Tenk å bli en flink dyrefotograf

Det hadde vært kjekt. Jeg øver og øver på å fotografere kattene mine, men mangler både utstyr og kunnskap. Men her er nå likevel et par bilder jeg tok av Pusegutt idag. Den vakre tålmodigheten min.

Våre tre dyr i hver sin verden