Denne ruta går på en blunk. De kan den sikkert i søvne. Men av og til tar de noen stopp. For å drikke av skål på vaskemaskinen, og kanskje er her en godbit også. Så til strykebrettet der de kanskje legger seg til med god utsikt over tunet og innkjørselen. Hvis fremmede katter da våger seg inn, så blir det skrål og rabalder. Her eier vi, sier de. Her får bare de komme inn, som vi bestemmer, deklameres det høyt.
Her er så begge pusene mine, Natasja og Pusegutt på strykebrettet ved utgangsvinduet:
